Begrunnelsen for valget mitt er den hyppige bruken av CD'er på min arbeidsplass. Vi distribuerer mye programvare til våre elever på cd-plater. Kilderogramvaren som skal distribueres kommer ofte fra en cd eller fra nedlastet matriale og ender opp som en avbildet versjon på en datamaskin. Vi brenner ut eksemplarer ved behov på brennbare cd'er og gir til elevene. Det er ikke ønskelig å gi ut orginal cd'er da vi er redde for at de skal bli ødelagt og at man må kjøpe inn nye orginaler som kan være svært kostbart. En brennbar CD koster ca en krone og nitti øre når den kjøpes inn i pakker a100stk, noe som gjør at det er den letteste løsningen å forsvare kortsiktig. Brennbare billige CD-plater har omtrent samme forventede levetid som det meste av programvare, ca 3år. For å spare penger kjøper man spindler med mange cd'er som er billigere, men da får man ikke med cover til cd'ene. Dette fører igjen til at cd'ene går fortere i stykker og blir kastet.
Alternative løsninger som ville vært mer bærekraftige:
- Vi kunne distribuert programvaren på minnepinner i stedenfor cd'er. Problemet med dette er at minnepinner er dyrere og mer lukerativt å stjele. Tyveri er desverre noe vi er nødt til å ta hensyn til. En brennbar CD til under 2Kr er ikke verdt å gjøre seg til kjeltring for.- Vi kunne satt opp en "distribuerings-server", altså delt ut programvaren over ett datanettverk. Da ville vi ikke trenge å kopiere data ut på et flyttbart format. Problemet er at mesteparten av det vi distribuerer er operativsystemer, og hvert operativsystem har hver sin måte å bli distribuert på i et nettverk. Dette ville kreve mer tid og kompetanse enn vi kanskje har til rådighet. Men dette er uten tvil den løsningen som virker mest bærekraftig.
Syklus:
Utvinning og produksjon av råvarer:
CD-plater er hovedsaklig laget av polykarbonatplast(lexan) og aluminium. Kapp og svinn kan lett gjenvinnes da dette fortsatt er rent under produksjonsstadiet.
Produksjon:
CD-er er laget av en 1,2 mm tykk skive av polykarbonatplast(lexan) dekket med et mye tynnere lag av aluminium. Den ene siden av platen er som regel beskyttet av et lag med lakk.(kilde: Wikipedia) Taiwan er verdens største produsent av CD-plater og de fleste CD plater vi kjøper her til lands er laget i asia. Ifølge Taipei Times produserer Taiwan 5,5 milliarder CD-plater årlig. Omlag 4,7 milliarder av disse eksporteres. Her kan du se en video av hvordan man lager en CD-plate
Transport og distribusjon:
De fleste CD-plater vi kjøper i Norge er langreiste og ankommer landet med båt i store containere.
Markedsføring og salg:
CD R plater kan kjøpes i de fleste elektroforhandlere og til og med i noen dagligvarebutikker. Det er lite snakk om markedsføring av dette produktet da det er et relativt billig og utbredt produkt. Det er som standard rekvisita å regne.
Bruk:
CD R plater er meget enkle å ta i bruk så sant man har tilgjengelig programvare, maskinvare og kompetanse på det. Brenneprosessen i seg selv gir ingen utslipp eller stråling. Det kan støye noe, men ikke mer enn at det vil godtas av de fleste HMS reglement på arbeidsplasser.
Forlenget bruk:
Det er ikke snakk om noen forlenget bruk av dette produktet i utstrakt grad, det er ren bruk og kast. Det er vel noen her og der som har laget noen kunstverk med brukte CD-plater, men noe særlig mer kjenner jeg ikke til.
Avhending:
Så vidt jeg kan se er det ingen steder man kan gjenvinne selve CD-platen, men det er mange produkter som reklamerer med at de er laget av resikulerte CD-kasetter(cover) Embalasjen og cd-cover kan resirkuleres som vanlig papp/papir og plast. Det finnes et firma i England som heter Polymer recycling, de har spesialisert seg på å resikulere CD-plater.
CD-plater kan forurense grunnvann og sedimenter med tungmetaller, hvis de havner på fyllinga. Hvis de brennes, kan plasten i dem bidra til dannelse av miljøgiften dioksin.
Konklusjon:
CD R plater er et "bruk og kast" produkt. Det er alt annet enn miljøvennlig og det har en kort levetid. Det finnes i utstrakt grad så mange bedre alternativer man kan ta i bruk. Produsenter av musikk har i større og større grad begynt å distribuere musikk over internett som nedlastbart innhold. Dette kunne programvare produsenter også gjort, da de fleste i den vestlige verden nå har tilgang til internett hjemme.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar