Livsløpsanalyse CD R plater

Jeg har valgt å skrive om CD R plater. Det vil si CD plater som kan kan brennes på men ikke overskrive. CD R må ikke forveksles med fabrikkproduserte CD plater som har en langt lengre levetid samt en høyere generell kvalitet.

Begrunnelsen for valget mitt er den hyppige bruken av CD'er på min arbeidsplass. Vi distribuerer mye programvare til våre elever på cd-plater. Kilderogramvaren som skal distribueres kommer ofte fra en cd eller fra nedlastet matriale og ender opp som en avbildet versjon på en datamaskin. Vi brenner ut eksemplarer ved behov på brennbare cd'er og gir til elevene. Det er ikke ønskelig å gi ut orginal cd'er da vi er redde for at de skal bli ødelagt og at man må kjøpe inn nye orginaler som kan være svært kostbart. En brennbar CD koster ca en krone og nitti øre når den kjøpes inn i pakker a100stk, noe som gjør at det er den letteste løsningen å forsvare kortsiktig. Brennbare billige CD-plater har omtrent samme forventede levetid som det meste av programvare, ca 3år. For å spare penger kjøper man spindler med mange cd'er som er billigere, men da får man ikke med cover til cd'ene. Dette fører igjen til at cd'ene går fortere i stykker og blir kastet.

Alternative løsninger som ville vært mer bærekraftige:

- Vi kunne distribuert programvaren på minnepinner i stedenfor cd'er. Problemet med dette er at minnepinner er dyrere og mer lukerativt å stjele. Tyveri er desverre noe vi er nødt til å ta hensyn til. En brennbar CD til under 2Kr er ikke verdt å gjøre seg til kjeltring for.

- Vi kunne satt opp en "distribuerings-server", altså delt ut programvaren over ett datanettverk. Da ville vi ikke trenge å kopiere data ut på et flyttbart format. Problemet er at mesteparten av det vi distribuerer er operativsystemer, og hvert operativsystem har hver sin måte å bli distribuert på i et nettverk. Dette ville kreve mer tid og kompetanse enn vi kanskje har til rådighet. Men dette er uten tvil den løsningen som virker mest bærekraftig.


Syklus:


Utvinning og produksjon av råvarer:

CD-plater er hovedsaklig laget av polykarbonatplast(lexan) og aluminium. Kapp og svinn kan lett gjenvinnes da dette fortsatt er rent under produksjonsstadiet.
   
Produksjon:
CD-er er laget av en 1,2 mm tykk skive av polykarbonatplast(lexan) dekket med et mye tynnere lag av aluminium. Den ene siden av platen er som regel beskyttet av et lag med lakk.(kilde: Wikipedia) Taiwan er verdens største produsent av CD-plater og de fleste CD plater vi kjøper her til lands er laget i asia. Ifølge Taipei Times produserer Taiwan 5,5 milliarder CD-plater årlig. Omlag 4,7 milliarder av disse eksporteres. Her kan du se en video av hvordan man lager en CD-plate

   
Transport og distribusjon:
De fleste CD-plater vi kjøper i Norge er langreiste og ankommer landet med båt i store containere.


Markedsføring og salg:
CD R plater kan kjøpes i de fleste elektroforhandlere og til og med i noen dagligvarebutikker. Det er lite snakk om markedsføring av dette produktet da det er et relativt billig og utbredt produkt. Det er som standard rekvisita å regne.


Bruk:
CD R plater er meget enkle å ta i bruk så sant man har tilgjengelig programvare, maskinvare og kompetanse på det. Brenneprosessen i seg selv gir ingen utslipp eller stråling. Det kan støye noe, men ikke mer enn at det vil godtas av de fleste HMS reglement på arbeidsplasser.


Forlenget bruk:
Det er ikke snakk om noen forlenget bruk av dette produktet i utstrakt grad, det er ren bruk og kast. Det er vel noen her og der som har laget noen kunstverk med brukte CD-plater, men noe særlig mer kjenner jeg ikke til.


Avhending:
Så vidt jeg kan se er det ingen steder man kan gjenvinne selve CD-platen, men det er mange produkter som reklamerer med at de er laget av resikulerte CD-kasetter(cover) Embalasjen og cd-cover kan resirkuleres som vanlig papp/papir og plast. Det finnes et firma i England som heter Polymer recycling, de har spesialisert seg på å resikulere CD-plater.

CD-plater kan forurense grunnvann og sedimenter med tungmetaller, hvis de havner på fyllinga. Hvis de brennes, kan plasten i dem bidra til dannelse av miljøgiften dioksin.


Konklusjon:

    CD R plater er et "bruk og kast" produkt. Det er alt annet enn miljøvennlig og det har en kort levetid. Det finnes i utstrakt grad så mange bedre alternativer man kan ta i bruk. Produsenter av musikk har i større og større grad begynt å distribuere musikk over internett som nedlastbart innhold. Dette kunne programvare produsenter også gjort, da de fleste i den vestlige verden nå har tilgang til internett hjemme.

Livsløpsanalyse, Lykt, Surefire Executive 2 Defender Led.

Innledning:

I denne oppgaven vil jeg analysere livsløpet til en høykvalitets lommelykt av merket og typen ”Surefire E2DL”. Lykten er ett meget viktig arbeidsredskap innenfor Sikkerhetsfaget, ikke bare i døgnets mørke tider men også på dagtid ifb med arbeid innendørs. Det kan ikke påregnes at innendørsbelysningen fungerer som den skal, hvis det blir behov for f.eks evakuering/søk/kjentmannstjeneste i bygningsmassen.

Jeg har valgt å dele analysen i tre deler:

Positive faktorer

Negative faktorer

Analyse

I tillegg har jeg valgt å ikke legge voldsomt vekt på noteapparatet i denne analysen, men vil muligens ta med enkelte noter.

1. Lykten:

Surefire E2DL (SFE2DL) er produsert i California, USA av aluminium, de er modulært oppbygd og består av tre hoveddeler:

· Hode

· Kropp

· Bryter

Alle delene produseres lokalt på Surefires fabrikk i Fountain Valley, CA. Fabrikken er sertifisert iht. ISO 9001:2000.

Positive faktorer:

Lyktene er maskinert i høygradert aluminium, som så vidt meg bekjent kjøpes i form av barrer, hvorfra er uvist og SF er heller ikke villige til å opplyse dette, jamfør tidligere henvendelser i forbindelse med miljøsertifiseringsspørsmål.

Produksjonen medfører en del kapp og spon, som resirkuleres, dette har nok både med Californias miljølover og bedriftsøkonomiske hensyn å gjøre. I praksis medfører dette god ressursutnyttelse av råmaterialet og generelt sett lite svinn i forhold til aluminiumsproduksjonen. Dog må det bemerkes at gjenvinning av kapp og spon medfører en gjentagende smelteprosess, dog uten nytilførsel av Bauxitt.

Lyktene har livstidsgaranti for første kjøper og det foreligger ett større annenhåndsmarked for lyktene.

Lyktene består for stor grad av gjennvinningsbare materialer, plast benyttes i liten grad i produksjonen. Ett anslag av meg basert på vekt, tilsier at ca 99% av lykten i operasjonell tilstand er aluminum og glass, den siste prosenten er plast og gummi (silikon).

Lyktene er oppgraderbare i forhold til den teknologiske utviklingen, og har også en del tredjepartsprodusenter som foretar modifiseringer av lyktene, spesielt på lyskildesiden.

Bedriftsøkonomisk lønnsom i anskaffelse pga av livstidsgarantien for første eier.

Negative faktorer:

For bruk/anskaffelse i Norge er transportavstanden å betrakte som en negativ faktor.

Aluminumsproduksjon er ikke miljøvennlig, verken i fremstillingen av råmaterialet Bauxitt i dagbrudd i aluminumsproduserende land, eller ved aluminiumssmelteverk.

Emballeringen av SF produktene kan beskrives som relativt kraftig, normal emballering er enten blisterpakker for knaggoppheng i plast/papp eller gaveesker i papp. I tillegg fylles ytteremballasjen opp med pakkenøtter i plast, eller bobleplast.

Høy anskaffelsespris. For omtalte modell er nypris hos den norske leverandøren NOK 1340,- ink MVA.

Analyse:

I forhold til det, av HIAK utleverte Livsløpshjulet og de ovenfornevnte faktorer gir dette da en analyse på livsløpet som følger:

1. Produktet har en optimalisert materialbruk, lang levetid og er i stor grad fremstilt av fornybare/resirkulerbare materialer. Materialene kan også beskrives som lett tilgjenglige men ikke lite energikrevende.

2. Produsenten benytter i stor grad resirkulering som avfallsbehandling, produksjonen av produktene skjer ved CAD fremstilling på en moderne maskinpark. Bedriften er ISO sertifisert forhold til kvalitetskontroll og arbeidsmiljø. Overflatebehandlingen av aluminumen foregår i lukket system og iht Californias miljøkrav.

3. Emballeringen av produktene, kan beskrives som suboptimal. Emballasjen ivaretar produktenes beskyttelsesbehov og salgsfremmende potensiale, men er stor og lite egnet for rasjonell pakking og transport. Matrialene i benyttet i emballasjen er dels resirkulert, dels ny og kan resirkuleres. Den er ikke uten videre bearbeiding gjenbrukbar. Transportformen frem til importør er varierende, hasteordre går med flyfrakt, normale bestillinger går fra California til eksportørs lager i New Jersey pr trailer og som sjøfrakt videre til Norge. Det foreligger ingen returordning for emballasjen utover de returordninger for papp og plast som er etablert i Norge.

4. Markedsføringsmatriellet fremstår som troverdig, med høy faktor av kundehistorier og ”word of mouth” markedsføring. Emballasjen er merket med resirkuleringsmerker, men det foreligger ikke særskilte miljøpåstander fra produsenten, utover emballasjemerkingen.

5. Funksjonaliteten på produktene fremstår som god. Produsenten er konservativ i forhold til å ta i bruk ”cutting egde” teknologi som er uprøvd (spesielt med henblikk på lyskilder). Produktene har god ytelse i forhold til annen teknologi både med henblikk på lysutbytte og driftstid på batterier. Produktet fremstår som helhetlig ved bruk og kan benyttes uten andre forbruksartikler enn batterier, enten i form av primær celler (bruk og kast) eller de mer miljøvennlige, oppladbare cellene. Produktet har i bruk ingen utslipp, støy eller stråling utover lysmengden – lyset er godt regulert og har ikke strølys/lysforurensende egenskaper utover gjenskinn/refleksjon.

6. SFE2DL fremstår som attraktiv og tidløs i formen, den har eksepsjonell kvalitet og holdbarhet. Vedlikehold er tilnærmet ikke eksisterende (støvtørking/puss) og tilsvarende produkter som analyseforfatteren har førstehåndskjennskap til fungerer like godt i dag som for 20 år siden. Lyktens modulære oppbygging og produsentens livstidsgaranti til førstekjøper, borger for en utvidet levetid i forhold til oppgraderbarhet både fra produsent og tredjehåndsleverandører. Service og flerbruks[i]muligheter fremstår som gode.

7. I forbindelse med avhending, er det så vidt jeg kjenner til ikke hensynstatt spesielle forhold rundt skraping av lyktene. Dog viser jeg til ovennevnte løsninger rundt garantiording og annenhåndsverdi, samt den generelle returordningen som er etablert i Norge, hvor lykten iforhold til Øvre Romerike Avfall Selskap (ØRAS) ville vært returnerbar som metallavfall.

Oppsummering/konklusjon:

Sett i forhold til ovennevnte faktorer og analyse, mener jeg at SUREFIRE E2DL fremstår som en fornuftig lykt å anskaffe. Den oppfyller de operative behov for førstelinjes bruker samt anskaffende avdeling generelle behov for portable lyskilder med basis i livsløpsanalysen sett i forhold til normale bedriftsøkonomiske prinsipper, oppgraderbarhet, levetid og miljøhensyn.

---

[i] Flerbruksmuligheter er her tenkt som flere brukere mao avdelingsutstyr, ikke personlig utstyr.

Ang. 3 Sept. IKT kompetanse i gruppa.

Gruppen består av minimum 3 meget oppegående pesoner innen IKT og 2 meget nyskjerrige personer innen IKT løsninger.
Vi har alle skype og noen har MSN.. men dette er noe vi ikke ønsker å bruke pga virus osv.
Ellers henger vi med...:-)

Bærekraftig???

Hei dere.

Jeg lagde en jævla god historie rundt bærkraften i elektriske kjøretøy. Jeg skrev den på et world dokument, kopierte det når jeg så at det ikke går å laste den ned som et dokument. Forsøkte å lime inn teksten på bloggen. Det gikk faen meg ikke. Så jeg driter i miljøet denne gangen.

Mvh. Geir

Ja.. Det skulle vi ha tenkt på.. :-)

Livsløpsanalyse av en e-post

Livsløpsanalyse: e-post fra P. til R.
E-posten skrives og når jeg trykker send: pakkes bits i 1bytes store datapakker, det legges til protokoller i nettverkslaget og skyves ut i det fysiskelaget som rådata (binæretallsystem). Det broadcastes å rutes frem til R. sin e-postapplikasjon. R. åpner e-posten og konkluderer at dette er spam og trykker delete. Snipp snapp snute. Litt vel enkelt? Enig, men la meg kaste ut noen refleksjoner rundt IT og bærekraftig utvikling.
”Bits og bytes kontra celler”? Forvirret? Neida, det sendes fortsatt tonnevis med papirpost, reklame som igjen betyr trær må felles som transporteres til fabrikker som igjen forbruker energi i produksjonsprosessen for å gi oss det ferdige produktet. Det ferdige produktet: brev og papir skal snart ut på nye kjøreturer, fra A – Å med en eller annen dieselbil.
Merk; Vi vil i økende grad se når lover og rammevilkår legges til rette at IT i større grad vil erstatte materialer og transportbehov med databasertetjenester, noen eksempler i tabellen under. UPS! tabellen vises ikke, du må lese på følgende måte:antall x for reduksjon = positiv miljøeffekt. Det er ingen negativ miljøeffekt i dette eksemplet.

IT-tjeneste med positiv Miljøeffekt.
Reduksjon_transport, Reduksjon_råstoff, Reduksjon_energi
Telefon- konferanse x x
E-post x x x
Fjernundervisning x x x
Videokonferanse x x
Ehandel B2C
Les bøker X x x
Telefonkatalogen x x x

Transport av personer eller varer, medfører ulemper for miljøet knyttet til energiforbruk, utslipp til atmosfære, råvareforbruk etc. Myndigheter, næringsliv og private har store utfordringer når det gjelder å redusere miljøpåvirkning fra økt transport og råvareforbruk .Det vil alltid være nyttig å invistere i forskning som kan kartlegge mulighetene som ligger i ny teknologi.

Bærekraftig utvikling.

Vi mennesker har hadt dokumenter i mange 100-1000 år.
Man startet med å tegne eller lage noen symboler på noen stener til store kirker.
Vi har på en merkelig måte ett enormt ønske om å legge igjenn noe etter oss.
Dette viser seg at det ikke er så mange andre dyr enn oss som vil dokumentere noe vi har opplevd eller sett.

Jeg har som sakt valgt å følge livsløpet til papir. Dette er ett helt ordinært og orginalt produkt.
Dette produktet er noe vi hver dag bruker til alt mulig.
Alt fra hygieniske gjøremål til å få ett fysiske dokumenter.
Ja vi har en enormt ønske om ha ett fysisk produkt i handen som vi kan henvende en sak til.
Jeg blir ikke til å fortelle dere om hvordan papir blir laget eller hvor stor utslipsfall av co2 og andre kjemikalier blir brukt for å lage 1 ark A4. Dette vil jeg anta att de fleste selv å finne frem til via internett.
Ønsker man ett svar så finner man den, man må bare lete og lete riktig.

Det første jeg fant ut var at jo mer jeg satt meg inn i livsløpet jo mer håpløst virket hele produktet.
Altså her har vi skapt ett produkt som bruker like mye strøm som ett lite tettsted i Norges land.
Vi bruker det 1 gang før vi kaster det, og det er teknologi som gjerne er 50-70 år gammel.
Selve papirbrasnjen er en av de største metafaktoren vi kjenner til. Produktet er gammelt men vi er rett og slett så avhengi av produktet at vi skjelden blir til å gi ifra oss den teknologien og produktet.
Altså vi har skapt masse nye teknologiske fremmskritt avløpet av disse 100-200 år, men vi bruker fortsatt papir.
Joda papiret har forandret seg siden startet, noen endringer her i kjemikalier og noen andre endringer i produksjonsteknoligien. Men alt i alt er papiret fortsatt det samme produktet som det var tenkt til i bruk.

Alt i alt viser jeg dette resultatet:

Som kommer imorgen...