Ja.. Det skulle vi ha tenkt på.. :-)

Livsløpsanalyse av en e-post

Livsløpsanalyse: e-post fra P. til R.
E-posten skrives og når jeg trykker send: pakkes bits i 1bytes store datapakker, det legges til protokoller i nettverkslaget og skyves ut i det fysiskelaget som rådata (binæretallsystem). Det broadcastes å rutes frem til R. sin e-postapplikasjon. R. åpner e-posten og konkluderer at dette er spam og trykker delete. Snipp snapp snute. Litt vel enkelt? Enig, men la meg kaste ut noen refleksjoner rundt IT og bærekraftig utvikling.
”Bits og bytes kontra celler”? Forvirret? Neida, det sendes fortsatt tonnevis med papirpost, reklame som igjen betyr trær må felles som transporteres til fabrikker som igjen forbruker energi i produksjonsprosessen for å gi oss det ferdige produktet. Det ferdige produktet: brev og papir skal snart ut på nye kjøreturer, fra A – Å med en eller annen dieselbil.
Merk; Vi vil i økende grad se når lover og rammevilkår legges til rette at IT i større grad vil erstatte materialer og transportbehov med databasertetjenester, noen eksempler i tabellen under. UPS! tabellen vises ikke, du må lese på følgende måte:antall x for reduksjon = positiv miljøeffekt. Det er ingen negativ miljøeffekt i dette eksemplet.

IT-tjeneste med positiv Miljøeffekt.
Reduksjon_transport, Reduksjon_råstoff, Reduksjon_energi
Telefon- konferanse x x
E-post x x x
Fjernundervisning x x x
Videokonferanse x x
Ehandel B2C
Les bøker X x x
Telefonkatalogen x x x

Transport av personer eller varer, medfører ulemper for miljøet knyttet til energiforbruk, utslipp til atmosfære, råvareforbruk etc. Myndigheter, næringsliv og private har store utfordringer når det gjelder å redusere miljøpåvirkning fra økt transport og råvareforbruk .Det vil alltid være nyttig å invistere i forskning som kan kartlegge mulighetene som ligger i ny teknologi.

Bærekraftig utvikling.

Vi mennesker har hadt dokumenter i mange 100-1000 år.
Man startet med å tegne eller lage noen symboler på noen stener til store kirker.
Vi har på en merkelig måte ett enormt ønske om å legge igjenn noe etter oss.
Dette viser seg at det ikke er så mange andre dyr enn oss som vil dokumentere noe vi har opplevd eller sett.

Jeg har som sakt valgt å følge livsløpet til papir. Dette er ett helt ordinært og orginalt produkt.
Dette produktet er noe vi hver dag bruker til alt mulig.
Alt fra hygieniske gjøremål til å få ett fysiske dokumenter.
Ja vi har en enormt ønske om ha ett fysisk produkt i handen som vi kan henvende en sak til.
Jeg blir ikke til å fortelle dere om hvordan papir blir laget eller hvor stor utslipsfall av co2 og andre kjemikalier blir brukt for å lage 1 ark A4. Dette vil jeg anta att de fleste selv å finne frem til via internett.
Ønsker man ett svar så finner man den, man må bare lete og lete riktig.

Det første jeg fant ut var at jo mer jeg satt meg inn i livsløpet jo mer håpløst virket hele produktet.
Altså her har vi skapt ett produkt som bruker like mye strøm som ett lite tettsted i Norges land.
Vi bruker det 1 gang før vi kaster det, og det er teknologi som gjerne er 50-70 år gammel.
Selve papirbrasnjen er en av de største metafaktoren vi kjenner til. Produktet er gammelt men vi er rett og slett så avhengi av produktet at vi skjelden blir til å gi ifra oss den teknologien og produktet.
Altså vi har skapt masse nye teknologiske fremmskritt avløpet av disse 100-200 år, men vi bruker fortsatt papir.
Joda papiret har forandret seg siden startet, noen endringer her i kjemikalier og noen andre endringer i produksjonsteknoligien. Men alt i alt er papiret fortsatt det samme produktet som det var tenkt til i bruk.

Alt i alt viser jeg dette resultatet:

Som kommer imorgen...

Papir og hvordan?

Det går igjen

Hei alle barna.

Det fine med blogging er at du ikke føler deg ensom her om natten. Man kan jo bare skrive, skrive, skrive, skrive, skrive, skrive, istenfor å legge seg.....

Mvh. Geir

Høstferie

Hei alle barna.

Nå er det fint å være lærer. Høstferie og regnet høljer ned.
Så er dette gjort.

Mvh. Geir

Er på plass